Her var det stefaren som var den slemme, han tok helt styringen over livet til Christoffer og moren hans og begynte å misshandle han når han skulle legge seg. Moren skjønte ikke at det var stefaren som påførte Christoffer skadene, hun trodde han gjorde det selv, siden han hadde ADHD og dermed kunne skade seg selv. Han kom på skolen med blåmerker og store sår, men ingenting ble gjort for å hjelpe den stakkars gutten. Lærerne hans spurte bare hvordan han hadde fått skadene, noe han ikke ville svare på. Han sa han ikke husket eller ikke visste. Burde det ikke ringt en bjelle da? Jeg blir bare så frustrert, det er ikke til å tro...
Det beste Christoffer hadde i livet var besteforeldrene sine, han ble så glad hver gang han skulle på besøk til dem. Der kunne han føle seg trygg og elsket. Men selv de gjorde ikke noe for å redde barnebarnet. Det er jo selvfølgelig forståelig, du tror jo ikke at dette skjer din egen familie. Men når det hadde gått så langt som det gjorde, så burde det ha ringt en bjelle der også!
Stefaren har fått fengselstraff for dette, moren har blitt anmeldt av faren. Stefaren og moren er fortsatt sammen, og har fått et barn sammen etter dette.
Denne boken er virkelig verdt å lese, jeg anbefaler den på det sterkeste.
Hvil i fred Christoffer :'(¨
Har du lest boken, jeg tenker nok du skjønner det sjøl?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar på bloggen min, jeg setter utrolig stor pris på tilbakemeldinger og tips fra dere lesere :)